|
Biografier -
Politikk
|
 Dette bildet er tatt i Eidsvollsbygningen, og det ble der sagt å forestille Heinrich Schlanbusch. Vi har i ettertid fått innvendinger som hevder at dette er et bilde av en senere oberberghauptmann Joachim Andreas Stuckenbruck (1698 - 1756). Saken etterforskes! (foto: Harry Wad)
I ettertid er det vanskelig å finne spor etter mannen Heinrich Schlanbusch, og han har vært lite fremtredende i litteraturen og undervisningen. Men svært mange steder i Norge har rester etter virksomhet som han startet, eller andre næringsveier som har sprunget ut fra disse. I tillegg til Kongsberg, Røros og Eidsvoll, har vi truffet på ham i Moss og Hurdal.
|
|
Les mer...
|
|
Biografier -
Politikk
|
 Poul Steenstrup var født på Kjeldkjær ved Venle i Danmark den 10. desember 1772. Han tok sin studenteksamen ved Kolding Skole i 1790, og studerte deretter spesialfag i mekanikk og mineralogi. Han kom til Kongsberg Bergseminar 1798 - 1800, der han tok sin eksamen med karakter «Meget Bekvem». I 1801 foretok han en 3-årig stipendreise, -«en vitenskabelig praktisk Reise til Tyskland og Østerriges Verker og Fabrikker».
Mot nedleggelsen av Kongsberg Sølvverk i 1805 ble arbeidsstokken redusert til ca. 50 mann, fra 4000 i 1771. Resultatet var fattigdom og nød uten sidestykke i byens historie, og bybrannen i 1810 gjorde ikke saken bedre.
|
|
Les mer...
|
|
Biografier -
Politikk
|
 Marcus Thrane ble født 14. oktober 1817 i Christiania. Han tok artium i 1840 etter et halvt år i utlandet. Han tilhørte en av de ledende slektene i byen, men faren som var direktør i Rigsbanken, gjorde underslag, og familien ble skandalisert. Dermed ble han stående utenfor rikmannsmiljøet. Han giftet seg i 1841 og oppholdt seg noen år i Lillehammer.
Sammen med sin kone Josephine Buch drev han privatskole på Lillehammer 1841-46 og ved Modum blåfargeverk i Åmot 1847- 48. Det var på Modum hans samfunnsengasjement våknet. Sannsynligvis var det den store nøden blant arbeiderne ved Blåfargeverket som vekket ham, og inspirert ble han sikkert av Februarrevolusjonen i Frankrike 1848. Han ble overbevist om at de lavere klassene måtte få stemmerett og dermed politisk makt til å jevne ut klasseforskjellene.
|
|
Les mer...
|
|
|
|
|
|
|
