|
Biografier -
Billedkunstnere
|
 Bendik Riis er en av det siste århundres mest særpregede billedkunstnere.
Bendik Riis ble født den 20. november 1911 i Fredrikstad.
Han vokste opp i et strengt kristent hjem, og han hadde få venner i oppveksten. Han var allerede i barndommen opptatt av maleri og kunst. Han var følsom, og ble påvirket av verdensbegivenhetene som preget oppveksten, - krig og uro, spanskesyken, matmangel og industrialisering. Han var en svært produktiv kunstner gjennom hele livet. I tillegg til tegninger og malerier, har han også skrevet mye, mest dikt.
Faren var håndverker, og klarte ikke å betale renter og avdrag på huslånet. Moren hadde lite forståelse for økonomi. Familien ble kastet ut av hjemmet sitt i Fredrikstad i 1928. Dette var svært traumatisk for Bendik, som da gikk i middelskolen. Han malte i 1954 bildet «Utkastelsen».
Etter endt middelskoleeksamen, begynte Bendik Riis på utdannelse som dekorasjonsmaler. Han lærte mange maleteknikker, og utviklet fort håndverksmessig dyktighet. Han trivdes godt i jobben, og bokstavmaling og møbeldekorasjon går igjen i mange av maleriene hans.
Bendik Riis begynte på Waldemar Dahls malerskole i Fredrikstad, og fikk antatt en tegning ved Statens Høstutstilling i 1933. Han studerte maleteknikker på egenhånd, og tok mange kurs i perioden frem til han begynte på Statens Kunst- og Håndverksskole i 1939. Etter nyttår 1940 begynte han på Akademiet. i tillegg til at han hadde solid utdannelse som billedkunstner, lærte han seg også musikk og fremmedspråk.
Under krigen demonstrerte han som «Fredsvenn» og ble tatt hånd om av politiet. Mens han sitter fengslet, blir han undersøkt av lege og erklæres sinnssyk, men uten å bli innlagt. Det ble han først i 1946. Han ble på Gaustad sykehus fram til 1952, og ble utsatt for en lang rekke behandlinger, blant annet med elektrosjokk.
Hans kunst viser nøden på 1920- og 30-tallet, krigen og den tyske okkupasjonen, samt norsk psykiatris historie på 1940- og 50-tallet. På slutten av sitt liv bodde han på Rishaugen hvilehjem i Halden, hvor han fikk eget atelier i hagen. Han var Norges utstiller på Venezia-biennalen i 1984.
Les mer på www.bendikriis.com
Les også: Kulturnett.no
Bendik Riis' eksistensielle og politiske maleri
22. april 2008 fremstiller mag.art. Jon-Ove Steihaug seg for dr.philos.-graden med avhandlingen Historiemaleri og fantasmatisk iscenesettelse. En diskursiv og psykosemiotisk tilnærming til Bendik Riis' kunstmaleri
Bendik Riis (1911-88) er en særegen skikkelse i norsk etterkrigsmaleri. Med denne avhandlingen blir hans verk for første gang gjenstand for grundigere kunsthistorisk forskning.
Avhandlingen argumenterer for at Riis med sine hovedverk har skapt et politisk maleri som fra en sosialt marginal posisjon gir et vesentlig annet perspektiv enn datidens offisielle monumentalmaleri slik vi møter det i Oslo rådhus f.eks. I stedet for sosialdemokratisk samfunnsharmoni rommer hans verk krasse og traumatiske tablåer hvor det står om makt og avmakt. Riis fanger opp viktige historiske og ideologiske størrelser, enten det dreier seg om nasjonal begeistring, ”de harde tredveåra”, den tyske okkupasjonen eller psykiatrien og dens ”legemlige behandling” i form av lobotomi og elektrosjokk, noe han selv kjente fra sin tid som tvangsinnlagt på Gaustad.
Det politiske er her vevet sammen med det eksistensielle som del av en selviscenesettelse. Med sin kunst skaper Riis en legendarisk fortelling om sitt eget liv, noe som har vært vesentlig for det gjennomslag han har hatt i norsk kunstliv og offentlighet. Avhandlingen distanserer seg fra et rent individualiserende perspektiv som man ofte møter i forbindelse med såkalt ”sykdomskunst”. Den mening hans kunst bærer frem blir i stedet forstått som konstituert innenfor og i forhold til et fellesskap, som betraktere blir vi selv en del av bildet.
Les mer hos Universitetet i Oslo - Det humanistiske fakultet
|
